Kommentar (fra forsiden)
Sivilsamfunnet i Norden
Tekst og foto: Jon Haarberg, Fritt Norden - Norge
Foreningen Norden-Norge og Interregprosjektet ”Tilvekstkorridoren Oslo-Karlstad-Stockholm” arrangerte i juni 2007 en konferanse på Hamar i Norge. ”Vennskapskommuner og frivillighet i Norden - vinn eller forsvinn?” var den lett provoserende tittel på konferansen.
Konferansen ønsket å besvare to spørsmål:
- Hvordan kan en videreutvikle samarbeid og vennskap mellom frivillig sektor, kommuner og regioner i de nordiske land?
- Hvordan kan en få innsikt i det grenseoverskridende samarbeidet i mellom Sverige og Norge - eksemplifisert ved ”Tilvekstkorridoren Oslo-Karlstad-Oslo”?
Jeg har plukket ut noen momenter fra konferansen, og jeg har valgt å kommentere noe av det jeg fikk høre på konferansen:
1. Tilvekstkorridoren
2. Administrative og funksjonelle regioner
3. Frivillige organisasjoner
4. Nordisk mat
2. Administrative og funksjonelle regioner
3. Frivillige organisasjoner
4. Nordisk mat
Se hele programmet og les foredragene her
1. Tilvekstkorridoren
”Tilvekstkorridoren Oslo-Karlstad-Stockholm” er et godt eksempel på et interregionalt og grenseoverskridende samarbeid - i dette tilfelle mellom Norge og Sverige. Denne korridoren er imidlertid bare en side i ”Den nordiske triangelen”, som består av linjer (tilvekstkorridorer) mellom Stockholm-København-Oslo. Man ønsker senere å utvide korridoren til Helsingfors og St. Petersburg.
Man ønsker å styrke konkurransekraften i regionen Oslo-Karlstad-Stockholm. Det skal man gjøre ved å bedre innovasjonskraften, profileringen og infrastrukturen. Infrastrukturen skal bedres ved å anlegge en firefelts motorvei mellom Karlstad og Stockholm, samt bedre togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm. Toget bruker nå for lang tid mellom Oslo og Stockholm. Mottoet synes å være - til raskere til bedre! Jeg har ingen fornuftig kommentar til begrepene ”innovasjonskraft” og ”profilering”.
Man skal dessuten styrke korridorens konkurransekraft ved nettverksamarbeid.
Nettverksamarbeid skal lede fram til samarbeid i såkalte ”clusters”, som i dette tilfelle betyr samarbeid om IKT, mat og innpakning/emballasje. Før konferansen trodde jeg at ”cluster” betydde geografiske clusters, dvs. at IKT-firmaer var lokalisert på samme sted - men det gjorde det altså ikke. Nettverksamarbeid utløses ved at diverse aktører møtes på et og samme sted. En foreleser kalte dette ”speed dating”.
Tilvekstkorridoren er støttet av EU-kommisjonen. Helt i overensstemmelse med ”nærhetsprinsippet” består beslutningstagerne av lokale aktører, som også har sine arbeidsplasser ”lokalt”.
Tilvekstkorridoren: www.korridoren.info
2. Administrative og funksjonelle regioner
Man kan tenke geografisk over ”det grenseoverskridende samarbeid”. Noen begreper er da sentrale:
Norge og Sverige er administrative regioner. Innefor disse administrative regionene er det politikere som vedtar lover etc.. I Torsby i Sverige har man bygget en ski-tunnel, hvor man kan gå på ski om sommeren. Ski-tunnelen er en funksjon. Denne funksjonen (ski-tunnelen) er senter i en funksjonell region. Ski-tunnelens funksjonelle region er det området hvor folk kommer fra for å gå på ski i Torsby. Den funksjonelle regionen krysser i vårt tilfelle grensen mellom Sverige og Norge. Grensen mellom Sverige og Norge kan oppfattes som en geografisk og mental barriere, dvs. det er vanskelig for nordmennene å komme på den ide at de om sommeren kan dra over grensen til Torsby for å gå på ski. ”Det grenseoverskridende samarbeidet” ønsker å bygge ned slike geografiske og mentale barrierer, og de ønsker å legge til rette for funksjonelle regioner som krysser administrative/statlige regioner.
3. Frivillige organisasjoner
Bjarne Ibsen fra Danmark, som bedyret at han ikke var i slekt med den langt mer berømte Henrik Ibsen fra Norge, foreleste om frivillige organisasjoner. Bjarne Ibsen fortalte at danske og norske frivillighets-forskere hadde nær kontakt med hverandre. De har undersøkt frivillige organisasjoner på Fyn i Danmark og i Hordaland fylke i Norge. Utviklingen av frivillige organisasjoner i Hordaland har man fulgt over lang tid.
Frivillige foreninger kan beskrives ved fire kategorier:
- Konfliktorientert versus konsensusorientert.
- Medlemsorientert versus samfunnsorientert.
Jeg vil mene at Fritt Norden er en konfliktorientert forening, hvilket betyr: Det er meget viktig for foreningen å overbevise andre om sine ideer! Dessuten er Fritt Norden en medlemsorientert forening, hvilket betyr: De fleste aktiviteter i Fritt Norden er kun for dens medlemmer!
Jeg har hørt at ”EU-foreningent” (Kommisjonen, Ministerrådet, Det europeiske råd/toppmøtet) er konsensusorientert. Man forsøker å bli enige om sakene. Dette skjer ved at de ansatte har kontorer sammen, og ved at de spiser lunch og middag sammen. I et slikt system er det vanskelig å avvike fra flertallets meninger pga. sosial-psykologiske forhold, gruppedynamiske mekanismer og ”payback time”. Om ”EU-foreningen” er medlemsorientert eller samfunnsorientert, har jeg ingen formening om.
Ibsen satte seg fore å avlive myten om at alt var mye bedre før. Hva mener en så med ”bedre”?
Det er et faktum at det i vår tid dannes mange nye foreninger, og at antall medlemmer er voksende. I Norge skal det være 10 mill foreningsmedlemskap i en befolkning på 4.5 mill innbyggere. Man kan derfor mene at nåtiden er ”bedre” enn fortiden i den betydning at det er flere foreninger i vår tid.
Vår tids frivillige foreninger er mindre ideologiske og mindre samfunnsorientert enn de var før. Vårt foreningsliv er lite opptatt av overordnete politiske verdier som humanistiske og kristne verdier, integrering, solidaritet etc.. Man kan derfor mene at fortiden var ”bedre” i betydningen at foreningslivet var mer integrert i samfunnets overordnete verdier. Noe i den retning har jeg tidligere hørt av norske frivillighets-forskere. Den lokale forening (avholdsforeningen, misjonsforeningen etc.) hadde linker opp til det nasjonale nivå, samt linker ut i den store verden. Til slutt vil jeg påstå at vår tids frivillige foreninger bare er et speilbilde av vårt fragmenterte samfunn -.
Bjarne Ibsen hevdet altså at samfunnets overordnete verdier og foreningenes verdier ikke dekker hverandre. Dermed kan det oppstå konflikt mellom politisk-byråkratiske beslutningstagere og de frivillige foreningene:
Politikerne bør diskutere om de har for store eller gale forventninger til den frivillige sektor.
Noen politiker vil mene at frivillig sektor skal realisere politiske mål. Den frivillige sektor får støtte i den grad de bidrar til å realisere politiske mål og politiske verdier. Ibsen mente at frivillige foreninger som musikkorps, sangkor og idrett har sin egenverdi. Politikerne bør ikke tvinge frivillige foreninger til å underordne seg politiske mål.
Ibsens PowerPoint presentasjon ligger her (Den må åpnes i Internet Explorer):
Vi fikk eksempel på et godt samarbeid mellom en norsk kommune og Foreningen Norden i den samme kommunen. Ordføreren mente at samarbeidet mellom vennskapskommuner måtte være nyttig i betydningen målbar nyttig. Først da vil kommunen bevilge penger til utveksling mellom vennskapskommuner. Det er hyggelig å besøke hverandre, men dette er altså ikke nok.
Annerledes var det etter 2. verdenskrig. I 1945 kunne Norden vise til en felles krigs-opplevelse. Under krigen hadde vennskap, hjelp og støtte vært viktig. Etter krigen skulle derfor alle barn ha en nordisk opplevelse. Skoleklasser besøkte hverandre.
Fritt Norden og Nordisk Folkeriksdag (NF) har fått merke overordnet politisk styring.(NF) søkte Nordisk kulturfond om støtte til Folkeriksdagen i Helsingfors. De fikk avslag. Avslaget var dels begrunnet i ”prosjektkriterier”. Men, i Nordisk Ministerråds avslag henviste man også til ”EU-samarbeidet”: ”- Der er tale om organisationer og et program, som er modstandere af EU-samarbejdet - det kan ikke siges at være i tråd med linien i NMR, og det ville se uheldigt ud, hvis vi støttede et sådant arrangement.”
På en slik konferanse dukker det alltid opp en annerledestenker som får det til å svinge. En fra idretten mente at idrettsforeningene ikke skal tjene politikerne. Det er politikerne og byråkratene som skal tjene idretten. Vår tids ”prosjektsøknader” forsurer livet for de frivillige innen idretten.
4. Nordisk mat
”Ny nordisk mat” er et prosjekt i regi av Nordisk Ministerråd. Prosjektet ønsker å markedsføre lokale råvarer og nordisk matkultur. Også konferansen ønsket å slå et slag for norsk matkultur og lokale råvarer.
.
Konferansedeltagerne dro ut til Hoel gård, en storgård ved Norges største innsjø - Mjøsa
Til vanns dro vi
med hjuldamperen Skibladner, som ble bygget i Mola i Sverige, transport
i sine enkelte deler over Kjølen, og satt sammen på
Eidsvoll. Skal vi kalle det grenseoverskridende samarbeid?
Til lands opp til gården kjørte noen av oss med en gammel buss, en Volvo fra 1929.
På Hoel gård benket alle nordister seg rundt et langbord i grisehuset - et tidligere grisehus. Fisken var trukket i Mjøsa, potetene dyrket på gården, kalvekjøtt var festmat - fikk vi vite, og råstoff til desserten kom fra fruens kjøkkenhave. Vi fikk også ta del i lokal visekunst. Ikke rart superlativene satt løst under takk for maten talen. Gården fikk også sitt; Norge trengte ingen adel når dere hadde slike gårder.
Etter middagen bar det opp i våningshuset, hvor vi inntok salongene til en kaffe avec. Klokken 23 brakte to busser oss tilbake til hotellet.
På den nattlige busstur sang en islandsk kvinne en færøysk vuggesang for meg. Innholdet gikk slik: Foreldrene måtte kaste sitt lille barn i fossen, for de kunne ikke fø henne her inne på høylandet. Teksten forskjønnet de faktiske forhold – at barnet skulle dø. I teksten het det at barnet var kledd i en vakker hvit kjole, og at det snart skulle sove sin søte søvn. Denne teksten er visst ikke skadelig bare det er mor som synger den ved vuggen. Jeg skjønte hvert ord!
( 26 Juni 2007)