Kommentar (fra forsiden)

Studietur til Tallinn etter Folkeriksdagen i Helsingfors
- besøk ved den norske ambassaden og Nordisk Ministerråds informasjonskontor.

Tekst og foto: Jon Haarberg



Vi kommer hjem når vi reiser bort - til Tallinn. Danskene ønsker oss velkommen, for Tallinn betyr ”den danske byen”. I 1219 erobret Danmark den nordlige delen av Estland. Dermed skiftet Kolõvan navn til Tallin – den danske byen. Nordmennene ønsker oss også velkommen, for St. Olavs kirke i Tallinn er oppkalt etter Olav den hellige -.
Silja Skjelnes og Carita Pettersson informerte feiende flott om Estland.


Silja er ambassadesekretær ved den norske
ambassaden i Tallinn.
http://www.norra.ee/norsk/



Carita er direktør ved Nordisk Ministerråds
informasjonskontor i Tallinn
http://www.norden.ee/indexen.php?ID=


Nasjonsbygging

20. august 1991 gjenvant Estland sin uavhengighet etter 50 år under sovjetisk styre. I Estland bor det 69 % estere, 26 % russere og 2 % ukrainere. Russerne er ikke jevnt fordelt i Estland. I Narva – grenseby til Russland, beliggende nordøst i Estland - bor det 90 % russere. 35 % av befolkningen i Tallinn er russiskspråklig.

I Estland opererer staten med tre kategorier ”borgere”: 1. Estere, som har blått pass. 2. Russere, som har rødt pass. Ca 70.000 russere har rødt pass. Disse har borgerlige rettigheter - som stemmerett. 3. De ubestemte/de statsløse, som har grått pass. Denne kategorien har ikke borgelige rettigheter som stemmerett og forsvarsplikt. Til sammen utgjør de 136.000 personer. For å bli estisk statsborger må denne gruppen gjennomgå en test. De blir testet mht. språk og mht. kunnskap om landets konstitusjon. Ca 7.000 gjennomgår denne testen hvert år - for å bli estisk statsborger.

Man kan skille mellom et romantisk og rasjonelt nasjonsbegrep, eventuelt en kombinasjon av disse begrepene. Jeg går ikke inn på ”kombinasjonen”.

Jeg velger å tro at Estland har et romantisk nasjonsbegrep, dvs. at den estiske nasjon/det estiske folk er kjennetegnet ved felles språk - estisk. For å bli borger av Estland må de derfor kunne estisk. Her skal skytes inn at felles språk ikke er et romantisk kjennetegn ved den Europeiske Union.

Man snakker om nasjonale symboler. Slike symboler kan være flagg og nasjonaldag. Estland har sitt eget flagg.  24. februar er deres nasjonaldag, for på den dagen i 1918 erklærte de seg for uavhengig av Russland.

Jeg vil mene at EU har et rasjonelt nasjonsbegrep, dvs. at EU defineres ved juridiske avtaler, domstoler, institusjoner etc.. Et rasjonelt nasjonsbegrep sikrer mange arbeidsplasser for vår tids fariseere – juristene. Forsøk på definere EU romantisk har vist seg å være problematisk. Den siste EU-grunnloven ble som kjent strippet for nasjonale symboler som flagg og nasjonalhymne. Etter hvert som EU utvides østover vil problemet dukke opp: Hvordan skal vi definere Europa romantisk, dvs. hva skal man forstå ved europeiske kultur og europeisk identitet?

Den omstridte ”Bronsesoldaten” fremstilte en soldat som var plassert foran en grå mur.
Den ble satt opp i 1947, altså under den sovjetiske perioden. Bronsesoldaten – som nå er flyttet til en militærkirkegård - var et nasjonalt symbol for mange russere. Ved bronsesoldaten kunne de møtes når de feiret bryllup og konfirmasjon. For esterne var det ikke et nasjonalt symbol, men et symbol på russisk okkupasjon.

Vi fikk to forklaringer på hvorfor estiske myndigheter flyttet Bronsesoldaten. En intern og en ekstern forklaring. Først den interne:

Misfornøyd russisk minoritets-ungdom flokket seg til tider rundt statuen. Dette var ungdommer som ikke så for seg noen lysende framtid i Estland. Av og til samlet de seg foran statuen for å demonstrere for et bedre liv. Siden statuen lå i et veikryss, førte dette til trafikale problemer. Bronsesoldaten var m.a.o. et uromoment i Tallinn.

Så over til den eksterne forklaringen: På restaurant Olde Hansa fikk vi en uoffisiell forklaring på hvorfor esterne flyttet Bronsesoldaten. Russiske forretningsfolk hadde en hang til å opptre ”dominant” når de forhandlet med estiske forretningsforbindelser. For at estiske forretningsfolk ikke skulle føle seg underlegne i beinharde økonomiske forhandlinger med russerne, fikk landets politikere fjernet soldaten. Det skal nevnes at vi fikk denne fortellingen fra en norsk foretningsmann, som hadde god kontakt med estisk næringsliv.


Politikk

Som nevnt ble Estland uavhengig i 1991 gjennom en fredelig revolusjon. Og her betydde revolusjon virkelig brudd med fortiden. Politikere fra russerperioden ble fjernet, og inn kom unge politiker, ofte utdannet i USA – tror jeg.  Nåværende president Toomas Hendrik Ilves er født i Sverige, utdannet i USA og kom til Estland i 1991. 

Estiske politikere er enige om å føre en liberalistisk politikk. ”Liberalistisk” er et positivt ladet begrep fordi det er motsatsen til russisk ”kollektivisme og planøkonomi”. Politikerne skal imidlertid være uenig om detaljer innen deres liberalistiske politikk, som skattepolitikk og infrastruktur -.

 Estlands politiske system er kjennetegnet ved personmotsetninger, hvilket innebærer at personer ofte skiftes ut. Partivesen og sivilsamfunnet/interesseorganisasjoner er dårlig utviklet. Det siste innebærer at partiene ikke har stor innflytelse på politikken, ei heller at sivilsamfunnet/interesseorganisasjonen fungerer som høringsinstanser – tror jeg. Norge forsøker å eksportere vårt pluralistiske partisystem og vårt sivilsamfunn til Estland. Demokratiet skal ha hatt fremgang, mens sivilsamfunnet ennå ikke er bygget opp -.

Estlands liberalistiske politikk er ikke mer liberal enn at de igjen har nasjonalisert/kjøpt tilbake jernbanen. Privatisert jernbanedrift fungerte dårlig fordi de private eierne satset mest på profitt fra transittrafikken. Men, etter nasjonaliseringen har jernbanedriften ikke blitt bedre – fikk vi også høre.

Estland har lite korrupsjon. Det henger sammen med at de handler med Norden. Annerledes er forholdene i Latvia og Litauen. Disse landene handler med Russland, hvor det er mye korrupsjon.

Estland oppfører seg pent innefor både NATO og EU – også etter at de har blitt medlem. Estland deltar med soldater i Irak, Afghanistan og Kosovo. De har ratifisert EU-konstitusjonen. Fra 2008 skal Estland bli medlem av Schengen. Foreløpig er det norske fly som overvåker Estlands territorium. Meningen er at landet selv engang i fremtiden skal bli selvforsørget med overvåkingsfly.

En kvinnelig norsk professor som foreleste om EU, sa det slik: Den tilkomne ektemann skikker seg pent for sin fremtidige svigerfamilie – for å bli akseptert.. Etter at han har giftet seg, gir han mer eller mindre blaffen i svigerfamilien. Slik er det også med stater som søker om medlemskap i EU. Søkerstatene lover å adlyde alle lover, styrke demokratiet og respektere menneskerettighetene etc.. Etter at de har ”giftet” seg med EU, gir også de blaffen.

Fagforeningen i Estland har liten makt. Begrepet ”fagforening”, som er en over-individuell kategori, har negativ valør i Estland pga. landets russiske fortid. Norden ønsker å presentere den nordiske modellen for samarbeid i næringslivet, dvs. at stat, næringslivs- og arbeidstagerorganisasjoner samarbeider ved lønnsforhandlingene – de såkalte ”tre parts forhandlingene”. På vegne av Norden og den nordiske modellen spiller Finland her en rolle -.

Det er rask økonomisk vekst i Estland. I 2006 var veksten på 10.8 %. En viktig forutsetning for den raske veksten er at etterspørselen etter estiske varer og tjenester er høy. For å beholde den raske veksten vil ikke myndighetene sette i verk tiltak som reduserer etterspørselen. Men den høye etterspørselen fører til at prisstigningene er høyere enn det som er tillatt for å bli medlem av EUs økonomiske og monetære union. Derfor er det medlemskapet foreløpig utsatt til 2010/2011. En av virkningene av dette er at i Estland brukes ikke euro. Estland har en egen pengeenhet, estiske kroner.

Til slutt skal nevnes at arbeidsledigheten offisielt er på 5 %. Den skjulte arbeidsledigheten er imidlertid høyere. Den norske forskningsstiftelsen Fafos undersøkelse viste at arbeidsledigheten var tre ganger større enn de offisielle tallene.

Og helt til slutt må nevnes: Russerne planlegger å legge en gassledning ut Finskebukta og ned til Tyskland. De ønsker å overvåke rørledningen med egne militære styrker, hvilket er problematisk. Derfor regner man ikke med at gassledningen kommer til å bli lagt ut.


Lokaliseringsfaktorer

Lokaliseringsfaktorer er de forhold man må vurdere når man skal lokalisere en bedrift. Hvor er det mest fornuftig/lønnsomt å lokalisere bedriften? I Estland er skatter og avgifter viktige lokaliseringsfaktorer. Det er p.t. 22 % flat personbeskatning. Man ønsker å sette personbeskatningen ned til 18 %. Det er ingen bedriftsbeskatning før utbytte. Dessuten er lokaliseringsfaktoren ”arbeidskraft” billig. Disse gunstige lokaliseringsfaktorene forklarer nok at nordiske bedrifter velger å lokalisere seg i Estland.

Siden lokaliseringsfaktoren ”estisk arbeidskraft” er så billig, har den valgt å flyte (sic) til andre steder som betaler mer for arbeidskraften. Dette leder til mangel på arbeidskraft i Estland. Man vil derfor vurdere å hente arbeidskraft østfra, dvs. fra Romania, Bulgaria og Hviterussland. Enn så lenge har det vært strenge restriksjoner på arbeidsinnvandring østfra. Også andre prosesser av typen fri flyt kan iakttas. Etter hvert som lønningene stiger i Estland, flyter estiske arbeidere tilbake til Estland.


Fra hjelp til partnerskap

Like etter 1991 ville Norge hjelpe Estland med både det ene og det andre – inklusive noen millioner til språkopplæring for russere som skulle ta språktesten for å bli estiske statsborgere, samt hjelp til å innføre det norske partivesenet. Etter at Estland ble medlem av EU i 2004, har samarbeidet kommet inn i en fase karakterisert ved ”partnerskap”, dvs. dialog mellom likeverdige partnere, hvor både Estland og Norge kan lære noe av hverandre. Et eksempel: Vi fikk vite at IT-teknologien er høyt utviklet, og at de ved politiske valg kan stemme fra pc'n. Her har kanskje Norge noe å lære av Estland? På den annen side har Estland glede av Norge, for gjennom EU- og EØS-systemet lar Norge Estland tilflyte 50 mill kroner per år.

Nordisk Ministerråd (NMR) har et nettverk av informasjonskontorer. De har kontorer i Kaliningrad, Tallinn, Narva, Valga og Tartu. I Tartu har de en filial, fordi Tartu er universitetsby, og fordi universitetet tilbyr et studium i skandinaviske språk, hvilket skal være et populært studium. Tartu er m.a.o. stedet hvor Norden og Estland kan diskutere utdanningsspørsmål.

(NMR) opererer med to samarbeidsregioner. Den andre er Russland, den første er Østersjøområdet. 

Det er et råd, Østersjørådet, som koordinerer samarbeidet i Østersjøregionen. I det rådet sitter (NB8) – fem skandinaviske og tre baltiske land, til sammen 8 land – dessuten Russland, Tyskland, Polen og EU-kommisjonen.

10. august dette år skal det nordiske innovasjonssenteret i Tallinn holde et innovasjonsseminar. Begrepet ”innovasjon” er relatert til kreativitet, nærings- og eksportvirksomhet, samt spørsmål om etablering av foretak.

Informasjonskontoret er med på å arrangere en poesifestival i Tallin med deltagere fra Norden, de baltiske stater og Russland. Noe av våre poeter møtte ikke opp ved årets poesifestival. De ble skremt bort av bråket rundt bronsesoldaten -. Takket være informasjonskontoret i Tallinn blir nå estiske forfattere representert på høstens bokmesse på Forum i Göteborg.

Russland er altså en egen samarbeidsregion. Samarbeider med russerne betegnes som ”grenseoverskridende”, og med det mener man at samarbeidet overskrider EUs yttergrense. På seminarer hvor russerne er representert med en delegasjon, diskuterer man reformer, bosteder og kommunale prosjekter. Russerne kan bl.a. lære hvordan balterne har lykkes med sin privatisering.

Norge har vennskapskommuner i Estland. Norge og Estland er såpass forskjellige at kommunene kan lære noe av hverandre mht. sykehusvesen, kommunal organisering etc..


Økonomisk ulikhet

Økonomisk vekst har førsteprioritet. Denne prioriteringen skaper økonomisk ulikhet i det estiske samfunnet. Det er store forskjeller mellom by og land. Det er store forskjeller mellom fattig og rik. Ulikhet følger også etniske skillelinjer. Økonomisk ulikhet som følger etniske skillelinjer kan være konfliktdrivende. Jeg vil tro at russerne er overrepresentert i kategorien ”fattige”.

”Økonomisk ulikhet” i et samfunn er interessant fordi ulikheten har negative konsekvenser på folkehelsa og på landets kriminalitet -.


Likestilling

”Kollektive” kategorier – inklusive likestilling – er ideologiske fyord i Estland, fordi ordene lett assosieres med kommunisme. Noen harde data:

I fjor hadde likestillingsombudet 50 klagesaker. Kvinnene utgjør 10 – 15 % av landets parlamentarikere. Kvinnene tjener i snitt 25 % mindre enn mennene – som er det høyeste tallet i Europa. Folketallet ble redusert med 0,4 % i 2006. Fødselsraten i 2006 var 11.1 ‰, mens dødsraten var 12.9 ‰. Landet trenger m.a.o. flere barn. Det fødes 13.000 barn hvert år. Det må fødes 17.000 for å kompensere for antall døde. Kvinnene har tre års svangerskapspermisjon, dvs. etter tre år har hun rett til å komme tilbake til jobb. Kvinnen har ikke fødselspenger for alle tre årene. Jeg tror hun bare fikk støtte i ett år.

En norsk kommentar til begrepet ”likestilling”: I 1996 fikk jeg tilsendt alle klagesakene fra det norske Likestillingsombudet. Jeg forventet pakkepost, men fikk kun en konvolutt med 17 saker. En rask konklusjon: For likestillingsloven er det problematisk at kvinner og menn med psykiske lidelser tjener henholdsvis kr 7 (kvinner med psykisk lidelse) og kr 20 (menn med psykisk lidelse) per time. For likestillingsloven er det uproblematisk at noen tjener henholdsvis kr 1000 og kr 7 per time. Men, høsten 2007 er i hvert fall de økonomiske forskjellene et hett diskusjonstema i Norge. Jeg velger å si det slik: I perspektiv ”økonomisk ulikhet i samfunnet” er ikke bare de fattige et problem. De rike er problemet!


Norden

Er Estland en del av Norden? Den finske journalisten, Gustaf Antell, inviterte oss til å diskutere dette spørsmålet på en restaurant i Tallinn, hvor vi benket oss rundt et bord etter at den norske ambassaden hadde brifet oss om forholdet mellom Estland og Norge.

- Estland ønsker å være en del av Norden. De må imidlertid ha hjelp for å bli det.
- Estland har alltid vært en del av Norden. Estlenderne skjønner m.a.o. ikke spørsmålet – om
   Estland er en del av Norden
- Baltikum har nordiske institusjoner som Baltisk Ministerråd, Baltisk Forsamling.    
   Institusjonelt er de m.a.o. en del av Norden.
- Man kan også nærme seg spørsmålet ved å diskutere om Estland har den nordiske modellen.   
   Man kan mene at den nordiske modellen er kjennetegnet ved en kombinasjon av fleksibelt
   arbeidsmarket og sosial trygghet -.
- Det finnes flere lokallag av Foreningen Norden i Estland. En flik av Estlands sivilsamfunn er m.a.o. knyttet til Norden.    http://www.norden.ee/norden/svenska/index.html